En gang het det nedlatende at hingsten kun var «kåret for Sør- og Vestlandet». Avlskursen sto lavt i sørlandsdistriktene mens vestlandsbygdene drev stort oppdrett av fjordinger. Men sør­lendingene hadde ikke det heller i noen særlig grad. Sørlandet var bare noen blide syndere i sommersol, skjærgård, makrell, hvite seil og snorrette gater i Kristian­sand. De passet ikke inn
i hestemiljøet, selv om de hadde travbane på landsens Hortemo. Så kom Sørlandets Travpark
i 1988, og fram sto Kjell Kristian Rike med bred Byglandsfjord-dialekt, som ble mer og mer standard østnorsk på riksnettet etter hvert som årene har gått.

– Utviklinga i denne personens talemål blir doku-mentert stykkevis og delt når sporten i NRK sender kavalkadeklipp frå tidlegare gullaldrar, sa en alvors­tynget professor Ottar Grepstad og løftet pekefingeren på vegne av norske rødblyanter og nynorskfolket på ­konferansen «Språk 2005».