Det var da Atle Hamre kjørte et av sine mange «siste» løp på Bjerke før han ble satt inn.
Noen reiste seg og klappet for ham. Da steg den messende røsten til Jan Otto Hauge og befalte at de skulle sette seg og skamme seg. – Det må være grenser for hva man kan finne på å applaudere for, forklarer den tidligere hardtslående pressemannen.

En vårdag for snart 40 år siden satte han sine ben for første gang på Bjerke. – Det var travspillets mystiske verden som slo dørene opp. Idar Eliassen, en gang leder for Murarbeidernes Forening, mente vi kunne ta kveldspilsen på Bjerke. Husk at travsporten er folkets sport, bare så synd at vi er blitt så få på banen. Da jeg begynte å gå her, måtte vi bestikke en sleip, hvithåret hovmester for å få bord, forteller Jan Otto Hauge. Siden har det blitt mange bankere med rødt hjerte på bord 207.