«Synes du synd på folk i rullestol, er du nok ikke noe for meg,» stod det i annonsen da Henrik Bjørndalen søkte etter hjelp til faste gjøremål tre ganger for dagen.

– Det er dager som er litt tyngre enn de andre, men tunge depresjoner er ikke mitt liv. Det er nettverket som teller, familie og venner. Jeg var alltid en blid gutt og ser ingen grunn til ikke å å være det fortsatt. ­Hverdagen i rullestol består av mange hindre og ting jeg ikke kan være med på. Men jeg prøver hele tiden
å skape alternativer, sier Henrik Bjørndalen fra ­solkroken hjemme i Asker.