Side-alternativer
Forord
Velkommen til trav-Norge! I Ja, vi elsker dette travet, en tittel som ikke kan misforstås, møter leseren norsk travsport i fest og glede, men også sider ved sporten som vi ikke skryter av til daglig. De representerer på sin måte også mangfoldigheten i en sport med kjappe synspunkter og hårfine målfoto. Det blir friske meninger av slikt.
Jeg har prøvd å finne fram til mennesker og dyr som har satt sitt bumerke på sporten. Sammen med Det frivillige skyttervesen og Bergens ustoppelige buekorps, hører travet til den eldste organiserte lagsvirksomheten i Norge. Travfolket sitter på en fantastisk hobby og er en viktig tradisjonsbærer.
I det ligger det en folkloreskatt, som vi har brydd oss mindre med å ta vare på. Travets historie har vært for sportens egne. Den har vært som et eksklusivt jungelrituale, et Annerledes-land og en glede vi selv har fornøyd oss med. Forfatterens største utfordring har vært å formidle sporten på en slik måte at pennen treffer lesere også utenfor vår egen krets.
V6-sendingene fra 1982 åpnet for en bredere interesse, og ga innblikk i variasjonen og bredden i travsporten. Ja, vi elsker dette travet er på mange måter skåret over samme lest. Den forteller ikke om rundetider og rekorder og hvilken type hestesko vinneren løp i mål på. Her er det gjort plass til både hest og luffer, de som forteller anekdoten og er med og binder norsk travsport sammen i et sjeldent fellesskap mellom alle samfunnslag. På stallbakken nytter det ikke å fortelle om dine privatøkonomiske bravader. Det gjør det så visst heller ikke i spillelukene.
Det er den smittende travgleden som har vært ideen bak denne boken. Jeg har prøvd å la intervjuobjektene få del i den gleden jeg selv har ved å formidle og få dem til å åpne seg. Målet har vært å få leseren til å forstå hva sporten betyr for oss som bare må være der.
Boken er blitt til gjennom en serie intervjuer og portretter i inn- og utland. Ja, vi elsker dette travet inneholder en rik bildeskatt i stor grad komponert av den anerkjente og dyktige travfotografen Roger Svalsrød.
Jeg takker alle intervjuobjektene for utvist tålmodighet. En av dem er dessverre gått bort etter at portrettet ble til. Trond Skauen døde i oktober 2006, bare 53 år gammel. Jeg har ikke tvilt på at han likevel hører hjemme i denne boken, som en siste hilsen til en sjeldent dyktig og like sympatisk yrkesutøver. Derfor står det slik han selv leste det kort før sin død.
Takk til Det Norske Travselskap for støtte til prosjektet og til Trav og Galopp-Nytt. Vi mener alle noe om både DNT og TGN. Godt er det.
Jeg har prøvd å finne fram til mennesker og dyr som har satt sitt bumerke på sporten. Sammen med Det frivillige skyttervesen og Bergens ustoppelige buekorps, hører travet til den eldste organiserte lagsvirksomheten i Norge. Travfolket sitter på en fantastisk hobby og er en viktig tradisjonsbærer.
I det ligger det en folkloreskatt, som vi har brydd oss mindre med å ta vare på. Travets historie har vært for sportens egne. Den har vært som et eksklusivt jungelrituale, et Annerledes-land og en glede vi selv har fornøyd oss med. Forfatterens største utfordring har vært å formidle sporten på en slik måte at pennen treffer lesere også utenfor vår egen krets.
V6-sendingene fra 1982 åpnet for en bredere interesse, og ga innblikk i variasjonen og bredden i travsporten. Ja, vi elsker dette travet er på mange måter skåret over samme lest. Den forteller ikke om rundetider og rekorder og hvilken type hestesko vinneren løp i mål på. Her er det gjort plass til både hest og luffer, de som forteller anekdoten og er med og binder norsk travsport sammen i et sjeldent fellesskap mellom alle samfunnslag. På stallbakken nytter det ikke å fortelle om dine privatøkonomiske bravader. Det gjør det så visst heller ikke i spillelukene.
Det er den smittende travgleden som har vært ideen bak denne boken. Jeg har prøvd å la intervjuobjektene få del i den gleden jeg selv har ved å formidle og få dem til å åpne seg. Målet har vært å få leseren til å forstå hva sporten betyr for oss som bare må være der.
Boken er blitt til gjennom en serie intervjuer og portretter i inn- og utland. Ja, vi elsker dette travet inneholder en rik bildeskatt i stor grad komponert av den anerkjente og dyktige travfotografen Roger Svalsrød.
Jeg takker alle intervjuobjektene for utvist tålmodighet. En av dem er dessverre gått bort etter at portrettet ble til. Trond Skauen døde i oktober 2006, bare 53 år gammel. Jeg har ikke tvilt på at han likevel hører hjemme i denne boken, som en siste hilsen til en sjeldent dyktig og like sympatisk yrkesutøver. Derfor står det slik han selv leste det kort før sin død.
Takk til Det Norske Travselskap for støtte til prosjektet og til Trav og Galopp-Nytt. Vi mener alle noe om både DNT og TGN. Godt er det.
Tormod Valaker